Nelfo

Innhold

Bekymret for A og B-lag blant lærlinger

Nyhet, Politisk sak, Statsbudsjettet

Publisert

- Vi mener styrken med to år i skole og læretid i bedrift gir den beste og mest kvalifiserte fagarbeideren, sier Ove Guttormsen i Nelfo. Han er bekymret for lærlingeordningen hvis Regjeringen gjør alvor av å øke mulighetene for å ta fagbrev uten å ta deler av utdannelsen i en bedrift.

Les mer: Dette mener Nelfo om Statsbudsjettet.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å styrke ordningen med fagbrev i skolen (Vg3) med 150 millioner kroner. Nelfo mener det er feil bruk av ressurser og at det kan bidra til å svekke lærlingeordningen. Vg3 i skole er ikke en ny ordning, men en nødløsning for de som har søkt, men ikke fått læreplass.

Du kan lese mer om ordningen i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

- Hvis dette blir en realitet kan det true hele lærlingeordningen. Vi risikerer å få et A og B-lag blant lærlinger. Dette vil ikke gi våre medlemsbedrifter den kompetansen de trenger og skolene vil ikke kunne gi et likeverdig fagbrev, sier Guttormsen.

Et fagbrev uten praksis i en bedrift vil ikke gi god nok opplæring på forskjellige prosjekt og arbeidsoppdrag, sammenlignet med godkjente lærebedrifter. Dette gjelder særlig kunderelasjoner, samarbeid med andre faggrupper, anleggssikkerhet, personsikkerhet og elsikkerhet i felt for å nevne noen eksempler.

- Elvene vil bli mindre attraktive på arbeidsmarkedet fordi det ikke går an å gjenskape læresituasjonen elevene har ute i bedriftene på skolebenken.

Nelfo er også redd for at en slik utvikling på sikt kan true hele den norske lærlingeordningen.

Over tid kan dette føre til at flere virksomheter venter med å ta inn lærlinger eller at flere bedrifter velger å ikke bli lærebedrift da de heller kan ansette ferdig utdannede fagarbeidere fra skolen finansiert av det offentlige uten at bedriften har bidratt i opplæringen.

Dette mener er en bedre bruk av 150 millioner kroner:

Tiltak: Målrettet tiltak for å stryke fylkeskommunens rammer for å rekruttere flere lærebedrifter.

Svar: Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å rekruttere nye lærebedrifter og arbeide for at godkjente lærebedrifter tar inn lærlinger. Vi mener at fylkeskommunene bør få tilført flere midler, og at deler av de 150 millioner kronene bør gå til dette, slik at arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter intensiveres.

Ved å øke antall godkjente lærebedrifter øker ikke bare muligheten for at flere får læreplass, men også at robustheten i lærlingeordningen styrkes. Ordningen vil bli mindre berørt av konjunktursvingninger og tåle bedre uventet hendelser/kriser som kraftig fall i oljepris eller koronapandemien.

Tiltak: Et annet tiltak er å styrke skolenes ramme for kvalifiseringstiltak rettet mot svake elever slik at de blir bedre forberedt og kvalifisert for læretid i bedrift.

Svar: Fremfor at elevene skal bli plassert i en Vg3-klasse og forsøke å oppnå fagbrev gjennom skoleopplæring, mener vi et bedre alternativ er å bruke ressurser på å gjøre elevene kvalifiserte til læreplass. Dette kan skje med et ekstra år i skole (elevene er uansett tenkt plassert i skolen). Et utvidet Vg2-tilbud vil være en kvalifisering til læreplass der elevene kan tette kunnskapshull, få kjennskap til arbeidslivet behov og alternative læreplasser i andre lærefag gjennom en forsterket karriereveiledning, og forberedes på hva det vil si å både søke seg til læreplass og å være lærling. Det er behov for å styrke arbeidslivskompetanse, praktiske ferdigheter og karakterer. Noen kan ha behov for forsterket norskopplæring.

Tiltak: Og generelt at Regjerningen bidrar til jobbskapning og sysselsetting for i størst mulig grad dempe eller flate ut en nedadgående konjunktur

Svar: Det viktigste for våre bedrifter når det gjelder å ta inn lærlinger er om de har nok jobb og kan gi dem et godt opplegg. Her savner vi i Regjeringens forslag til Statsbudsjett at det settes av øremerkede midler til kommunene til rehabilitering og igangsetting av nye byggeprosjekter for å øke aktiviteten.