- Tiden er inne for å trykke på den grønne knappen

Nyhet, Politisk sak, Statsbudsjettet

Publisert

- Det er skuffende at Regjeringen ikke benytter revidert nasjonalbudsjett til å gi Enova en rolle som motkonjunkturmotor for byggenæringen. Å benytte seg av det gode verktøyet Enova kan være, vil gi arbeidsplasser og ta oss inn i det grønn skiftet, sier Tore Strandskog i Nelfo.

- For Nelfos medlemmer er det viktig at Enova bidrar til å skape aktivitet og grønn omstilling. Da må vi få på plass flere ubyråkratiske og enkle Enova-tiltak som utløser støtte til energisparing og egenproduksjon hos private, samt støtte til lading av biler og båter. Slik sikrer vi aktivitet og sysselsetting i små og mellomstore bedrifter over hele landet gjennom de krevende månedene før pandemien slipper taket, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Nelfo.

Enova har varslet at støtten til en rekke populære tiltak skal trappes ned utover våren og sommeren, blant annet når det gjelder solstrøm og energieffektivisering.

Øremerkede midler til kommunene

- Nelfo savner øremerkede midler til teknisk vedlikehold av kommunale bygg. Det er ingen tvil om at mange bygg i kommunene sårt trenger en oppgradering. Ved å øremerke midler til dette vil budsjettet styrke lokalt næringsliv og bidra til mer klimavennlige bygg (energieffektivisering og egenproduksjon av strøm). Her har Nelfo, sammen andre organisasjoner i byggenæringen, bedt om 1 milliard i øremerkede midler, for å sikre rask oppstart av mange av de 7.000 gryteklare prosjektene som ligger klar rundt om i kommunene.

Nelfo mener det er positivt at regjeringen foreslår å gi kommunene og fylkeskommunene 7,3 milliarder kroner ekstra i år, for å dekke tapte inntekter og økte utgifter som følge av pandemien, og støtte lokalt næringsliv. I budsjettforslaget ligger bl.a.:

  • 1 milliarder kroner i økt innbyggertilskudd
  • 1,5 milliarder kroner i økte skjønnsmidler
  • 1 milliard kroner til kommunal kompensasjonsordning for lokale virksomheter
  • 1,5 milliarder kroner til å støtte kollektivtrafikken
  • 150 millioner kroner til videregående opplæring og tannhelse

Bredbånd

Nelfo er skuffet over at regjeringen ikke øker bevilgningene til bredbåndsutbygging. Det siste året har vist betydningen av internettforbindelser av høy kapasitet og kvalitet, for å sikre velferd og økonomiske aktiviteter, og for deltakelse i utdanning og det sosiale liv.

For at Norge skal være i front av den digitale samfunnsomstillingen har Nelfo og 17 andre organisasjoner den 8. april 2021 formidlet våre forventninger til nasjonale bredbåndsmål som må ligge til grunn i kommende stortingsperiode:

  • Ambisjonen er at alle, men minimum 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.
  • Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025.
  • Tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet skal løftes til 1 milliard kroner per år, frem til og med 2025.

Det aller meste av bredbåndsutbyggingen i Norge er finansiert av markedet, noe som fungerer godt. Markedsaktørene har i perioden 2014-2020 investert i størrelsesorden 50 milliarder kroner i fiber- og mobilnett. Den statlige bredbåndsstøtten er et lite, men svært viktig bidrag for å delfinansiere utbygging i områder som ikke kan bygges ut på rene kommersielle vilkår.

Bedre vilkår for solceller i borettslag og sameier

Forbrukere med solceller slipper i dag å betale elavgift på forbruk av egenprodusert strøm, så lenge produksjon og forbruk skjer innenfor samme strømmåler. Kravet om internt ledningsnett mellom produksjon og forbruk oppleves imidlertid som urettferdig for borettslag og sameier. Disse har gjerne felles strømproduksjon på en annen strømmåler enn de målerne som sitter i hver leilighet. Det er derfor gledelig at Regjeringen i revidert budsjett varsler at OED vil fjerne kravet om internt fordelingsnett. Endringen vil innebære at alle forbrukere i samme bygning vil få mulighet til å dele egenproduksjon av strøm, uten å måtte betale elavgift.

Mindre vindkraft

Regjeringen varsler i revidert budsjett at den har til hensikt å innføre en produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022.  Dette skjer samtidig som at støtten til ny vindkraft gjennom elsertifikatmarkedet opphører. Resultatet kan bli vesentlig færre investeringer i vindkraft og en svekket kraftbalanse på sikt. Nelfo er bekymret for at den pågående elektrifiseringen og utsiktene til en grønn industriell utvikling vil kunne trues av manglende fremtidig tilgang på strøm.

Vi mener derfor at regjeringen bør øke satsingen på energieffektivisering som et konfliktfritt alternativ til ny vindkraft.

Drift og vedlikehold av riksveier

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 256,4 millioner kroner til å gjennomføre ekstra vedlikeholdstiltak på riksveiene spredt ut over hele landet. Tiltak for bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet vil bli prioritert, og vil bestå blant annet av:

  • Dekkelegging
  • Utbedring av setningsskader
  • Tunnelsikkerhet
  • Belysning
  • Tiltak mot utforkjøringsulykker

Andre viktige saker i RNB:

  • Muligheten til å ta utdanning samtidig med mottak av dagpenger utvides til ut september.
  • Perioden en tidligere permitter kan være i arbeid før fortsatt permittering utvides fra seks til ti uker og frem til ut september.
  • Arbeidsgiverperiode 2 blir ikke innført nå.
  • Gjeninnføring av 26 ukers fritak fra lønnsplikt under permittering.
  • Positivt at regjeringen varsler en bedre opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen, for å styrke norsk eierskap i vekstbedrifter.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 2 millioner kroner til prosjektet Større mangfold- friere valg i regi av Senter for Likestilling ved Universitetet i Agder. Formålet med tiltaket er et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked ved at ungdom tar mer bevisste og kunnskapsbaserte utdanningsvalg.
  • Regjeringen foreslår å gi fagskolene 25 millioner kroner for å gjennomføre tiltak som kan bidra til at flest mulig fullfører som planlagt og at færrest mulig blir forsinket.
  • Regjeringen foreslår 5 millioner kroner til Høgskulen på Vestlandet for å videreføre den såkalte Stord-modellen. (Stordmodellen er overgang mellom fagskolen og bachelor på høyskolen).
  • Regjeringen foreslår ytterligere 45,7 millioner kroner til fleksible og desentraliserte studietilbud. Økt bevilgning vil gjøre at flere prosjekter for fleksible og desentraliserte tilbud kan få støtte.