Foto:

Statsbudsjettet: Ikke nok fart i den grønne omstillingen

Foto:

- Det må kraftigere tiltak til for å få mer fart på den grønne omstillingen. Spesielt skuffende er manglende satsing på de konfliktfrie alternativene som energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Det å redusere el-avgiften med 1,28 øre er ren symbolpolitikk, og er nærmest som å hive penger ut av vinduet.

- Det er mange bra signaler i Solberg-regjeringens aller siste budsjettforslag, men å redusere elavgiften med 1,28 øre er ren symbolpolitikk. I realiteten tilsvarer det 250 kroner spart foren gjennomsnittlig husholdning, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Nelfo.

Avgiftskuttet tilsvarer om lag én milliard kroner i redusert inntekt.

- Dette monner lite, og er også feil bruk av skattebetalernes penger. Denne milliarden kunne heller vært brukt til en tilskuddsordning rettet mot forbrukerne for energieffektivisering, varmepumper og egenproduksjon av strøm. Over fem år ville man kunne frigjort nærmere 2,5 TWh. Dette er strøm som kunne vært brukt til økt grønn satsing innen transport og industribygging, mener Strandskog.

Savner penger til etablering av ladeinfrastruktur

Regjeringen foreslår en rekke positive tiltak for elektrifisering av transport. Blant annet foreslås det å videreføre bevilgninger til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Samtidig settes det av 50 millioner kroner til pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser. Sammen med økte CO2-avgifter, vil dette kunne bidra til en mer elektrifisert transportsektor.

Nelfo savner imidlertid økte bevilgninger til etablering av ladeinfrastruktur for elektrisk transport. Målene for 2030 vil kreve en hurtig utbygging av denne infrastrukturen, særlig innen næringstransport.

Manglende bredbåndsatsing

- Nelfo hadde også ønsket seg en sterkere satsing innen bredbånd og digitalisering enn det regjeringen legger opp til. En slik satsing ville også ha bidratt til økt etablering av grønne arbeidsplasser over hele landet.

Frie inntekter bør øremerkes til rehabilitering

Regjeringen foreslår videre at kommunene får en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner. 1,6 milliarder kroner går til kommunene, og 0,4 milliarder går til fylkeskommunene.

- Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke kommuneøkonomien, men Nelfo hadde helst sett at disse midlene ble mer målrettet slik at kommunene kunne rettet opp det store etterslepet som er innen rehabilitering av teknisk infrastruktur og kommunal bygningsmasse. Og gjerne kombinert med egen støttepakke fra Enova som er målrettet mot grønne kommunale tiltak, sier Strandskog.

Frykter en utfasing av bransjeprogrammet

Regjeringen foreslår 60 millioner kroner til å videreføre de åtte bransjeprogrammene som ble etablert i 2020, som en del av Utdanningsløftet 2020.

- Dette er en stor reduksjon sammenlignet med hva det har vært i 2021 (187mill). Det utfaser også bransjeprogram innen industri og bygg, og helse og omsorg. Her er det åpenbart behov for flere midler. Det må bygges kompetanse for å kunne takle den grønne omstillingen.

Stort potensial for grønn omstilling

- Det ligger store muligheter for den påtroppende regjeringen å styrke satsingen på grønn omstilling, som både er forbrukerrettet og som også kan bidra til en styrkelse av fornybarnæringen i Norge. Potensialet for økt etablering av grønne arbeidsplasser er stort, avslutter næringspolitisk direktør i Nelfo, Tore Strandskog.

Dette er de viktigste sakene for Nelfo-bedriftene i forslaget til statsbudsjett:

En grønn justering av energiavgiftene: Regjeringen foreslår at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp økes med 28 prosent. Nelfo er meget positive til dette forslaget, men skulle gjerne sett at merprovenyet ble øremerket satsninger på elektrifisering og grønn verdiskaping. Kun deler av de økte statlige inntektene brukes til energi- og klimarelaterte satsninger, herunder en nærmest symbolsk reduksjon i elavgiften med 1,28 øre, fra 16,69 til 15,41 øre.

Ingen bevilgninger til energieffektivisering eller egenproduksjon: Til tross for ambisiøse lovnader om forsterket satsning på energieffektivisering og solceller i husholdninger, landbruk og øvrig næringsliv, ble det heller ikke denne gangen satt av midler til dette formålet. Derimot velger regjeringen nok en gang å utsette Stortingets vedtak om å lage en plan for energieffektivisering, samtidig som den har fristilt Enova fra ansvaret for å fremme gode energiløsninger i bygg.

Elektrifisering av transport: Regjeringen foreslår en rekke positive tiltak for elektrifisering av transport. Blant annet foreslås det å videreføre bevilgninger til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Det foreslås også en ny satsing på utvikling av nullutslippsteknologi for store lasteskip i nasjonal og internasjonal fart. Samtidig settes det av 50 millioner kroner til pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser. Sammen med økte CO2-avgifter vil kunne bidra til en mer elektrifisert transportsektor.

Nelfo savner imidlertid økte bevilgninger til etablering av ladeinfrastruktur for elektrisk transport. Målene for 2030 vil kreve en hurtig utbygging av denne infrastrukturen, særlig innen næringstransport. Heldigvis foreslås det ikke innføring av moms på elbiler, men Nelfo er meget kritiske til forslaget om å innføre full årsavgift for elbilene, samtidig som at fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften er foreslått å avvikles.

Mer penger til bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet: Arbeidstilsynet og Skatteetaten styrkes med 10,75 millioner kroner hver, Arbeids- og velferdsetaten styrkes med 6,75 millioner kroner, og politiet med 13,75 millioner kroner.

Nytt a-krimsenter: I Nord-Norge er utfordringsbildet knyttet til arbeidslivskriminalitet i all hovedsak likt det vi finner ellers i landet, men i tillegg er det også særlige utfordringer knyttet til fiskerinæringen. Disse utfordringene, i tillegg til de store geografiske områdene, tilsier at det er behov for opprettelse av et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark.

Arbeidsmarkedstiltak: Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere, som følge av at utsiktene i arbeidsmarkedet bedres og ledigheten avtar.

Styrking av tjenester og økte bevilgninger fra NAV: Selv med gode utsikter på arbeidsmarkedet og en positiv vaksinesituasjon vil ettervirkningene av koronapandemien prege driften av NAV også i 2022. Regjeringen foreslår derfor en ettårig økning på 75 millioner kroner til driftsbevilgning for å imøtekomme dette.

Arbeidsavklaringspenger: Regjeringen foreslår å bevilge 32,8 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger i 2022. Dette er en økning på 1,4 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021.

Testing – koronapandemien: Helse- og omsorgsdepartementet har i 2020 og 2021 hatt flere tilskudd knyttet til håndtering av koronapandemien slik som tilskudd til teststasjoner på grensen, testing i karantenehotell og testing til koronasertifikat ved bruk av private. Disse tilskuddene videreføres i utgangspunktet ikke i 2022.

Foreslår å legge om reisefradraget: Dagens satsstruktur erstattes med én sats på 1,65 kroner per kilometer.