Innlegg: Millioner av nye mikrokraftverk

Vi etterlyser helhetlig politikk og konkrete virkemidler for å hente ut potensialet i energieffektivisering, skriver Zero, Norsk Varmepumpeforening, Elektroforeningen og Nelfo i dette innlegget i Bergens Tidende.

Av: Jon Evang (Zero), Tore Strandskog (Nelfo), Rolf Iver Mytting Hagemoen (Norsk Varmepumpeforening) og Frank Jaegtnes (Elektroforeningen)

Mangel på kraft kan sende strømprisene opp og fremtidige industrietableringer ut av landet. Derfor må vi konvertere byggene våre om til millioner av nye mikrokraftverk.

Høyere strømpriser

Nordmenn må venne seg til høyere strømpriser. Vi bygger rett og slett ut mindre kraft enn det forbruket øker. Faktisk regner NVE med at vi det neste tiåret knapt får nye vindkraftutbygginger i Norge. Samtidig skal industrien og transportsektoren elektrifiseres, og det er ambisiøse planer om etablering av ny klimavennlig industri.

Det er umulig å spå nøyaktig hvilket nivå strømprisene vil legge seg på, men jo mindre avstand det er mellom produksjon og forbruk, jo høyere blir strømprisene. Vi må derfor bygge mer fornybar kraft. Men vindkraft på land er omstridt, og vindkraft til havs er veldig dyrt. Derfor går det sakte fremover, og risikoen er at det går for sakte.

Alle bygg kan bli et mikrokraftverk

Men kraften trenger ikke utelukkende å komme fra tradisjonell kraftproduksjon. Så godt som alle landets bygninger kan bli til nye mikrokraftverk, der strøm spares eller produseres.

Energieffektivisering, varmepumper og solceller er tiltak på bygninger som ikke krever naturinngrep. Det trengs heller ikke lange reguleringsprosesser eller teknologiutvikling for at dette skal bli en realitet. En av hovedutfordringene er likevel at kostnadene kommer i forkant, mens gevinsten hentes ut over lang tid. Mange trenger av den grunn en liten dytt for å gjennomføre energitiltak.

Etterlyser en helhetlig politikk

Vi etterlyser derfor en helhetlig politikk og konkrete virkemidler for å hente ut potensialet. En årlig energisparemilliard vil etter våre estimat frigjøre 2,5 TWh over fem år, som tilsvarer cirka 3/4 av strømforbruket til Bergen kommune på ett år.

En energisparemilliard vil gjøre folk mindre sårbare for svingninger i strømprisen og er mer kostnadseffektivt enn mange av de store prosjektene det i dag gis offentlig støtte til, og effektene vil også komme raskere.

Politikerne bør ligge i forkant

I dagens virkemiddelapparat er det få midler tilgjengelig til energieffektivisering og egenproduksjon, og midlene blir heller ikke fordelt på en effektiv måte. Politikere som mener alvor med å trygge eksisterende industri og å tilrettelegge for ny kraftforedlende industri i Norge, må her ligge i forkant og sørge for at virkemidlene for energitiltak i bygg forbedres og at det settes av nok penger.

Hvis politikerne venter på at markedet selv skal fikse energieffektiviseringen, risikerer vi at kraftbalansen blir stadig strammere, og at manglende forutsigbarhet om krafttilgang kan stoppe nye industrietableringer.