Årskonferansen ble som seg hør og bør avsluttet med en paneldebatt mellom (fra v.): Ove Flataker (NVE), Auke Lont (Statnett), Arild Hermstad (MDG) og Anne Kari Eskeland (H). Foto: Laila Sandvold Macdonald.
Hvem skal få selge og kjøpe strøm i fremtiden, og hvordan blir rollene i fremtidens energisystem? Siste del av Nelfos årskonferanse 6.november var viet til de politiske spørsmålene knyttet til elektrifiseringen.
Direktør Ove Flataker i NVE tok opp status over viktige endringer. Utrullingen av AMS ble i hovedsak ferdigstilt innen utløpet av 2018, og elhuben ble satt i drift 18.februar 2019. Og det jobbes med nye tariffer.
– Et smartere energisystem bygges stein for stein, konstaterte han.
– I fremtiden må forbruket tilpasses produksjonen, ikke bare motsatt. Og forbruk og produksjon må tilpasses nettet, ikke bare motsatt. Blant annet bør vi legge til rette slik at elbileiere kan selge fleksibilitet til markedet eller nettselskapet.
Det selskapsmessige og funksjonelle skillet som har vært etterlyst i kraftbransjen, skal etter planen bli innført fra 1.januar 2021, fortalte Flataker. Fra da skal nettvirksomhet organiseres i eget selskap, og det blir begrensninger i hvem som kan lede nettselskap. Nettselskapet skal også skille seg fra kommersiell virksomhet. En høringssak om dette hadde svarfrist 8.november.
For lavt tempo
Statnett-direktør Auke Lont på sin side påpekte at dersom vi skal nå klimamålene, må elektrifiseringen gå raskere enn den gjør i dag. Teknologien finnes. Blant annet elektrifisering av transportsektoren er en av de lavthengende fruktene som vi ikke bør vente med å høste, mente han.
Både Flataker og Lont deltok i den avsluttende paneldebatten, hvor de møtte politikerne Liv Kari Eskeland (H) og Arild Hermstad (MDG). Debatten var ganske sterkt preget av uroen som hersker rundt vindkraftutbygging, men blant annet Hermstad pekte på andre energikilder:
– Vi har et stort potensial for solkraft. 100 000 hustak i Norge bør ha solceller innen 2030. Enova må brukes mer strategisk, mente han.
Auke Lont på sin side argumenterte for at ammoniakk og hydrogen vil bli de viktigste drivstoffene i maritim sektor på sikt.
Når det gjelder hvem som skal finansiere og bygge ut nødvendig infrastruktur for elektrifisering av maritim sektor, hadde ikke paneldeltakerne et klart svar, men BKK i Bergen ble trukket fram som et godt eksempel.
Liv Kari Eskeland fastslo at regjeringen vil styrke lokal energiproduksjon.
Vi stoler på at NVE tar til seg tilbakemeldingene som kommer, og at de finner et balansepunkt. Vi må ikke lage systemer som hindrer oss i å ta i bruk gode teknologiske løsninger, sa hun.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?