Bolig med en boenhet kan ha tre etasjer i brannklasse 1. Bolig med flere boenheter over hverandre kan ha to etasjer. Flere etasjer enn dette kan tilsi brannklasse 2.

Minste kravet til ventilasjon: Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer minimum 0,7 m3 friskluft per time per m2 gulvareal.

Det er først og fremst batteripakken det er mest kritisk å sette i en egen branncelle, men ofte kommer dette som en pakke.

På et nåværende tidspunkt finnes det ikke tilstrekkelig forskningsbasert dokumentasjon som tilsier at den ene batterikjemien er sikrere enn den andre. Noen batterikjemier antenner ved en høyere temperatur enn andre, men når et Li-ionbatteri først går til thermal runway (termisk hendelse) vil forløpet være ganske likt, uavhengig batterikjemi. Derfor gjelder våre sikkerhetstiltak for alle batterikjemier innenfor Li-ion. Vi vil følge denne forskningen videre og oppdatere veilederen ettersom resultatene fra pågående forskning blir tilgjengelig.

Dette er vann og vermikulittbasert og danner en hinne på batteriet for å hindre oksygentilgang. Sånn vi ser det vil ikke sprinkler være uheldig i et batterirom. Vann (ikke saltvann) er det mest effektive slukkemiddelet som mest effektivt kjøler ned batteriet.

Jo, men det kreves i tillegg brannklassifisering på rommet rundt ifølge installasjonsmanualene.

Veilederen anbefaler bruk av EX-vifte, se s. 17.

Veilederen anbefaler EI30.

Se for øvrig TEK17 § 11-8. Brannceller.

Veilederen tydeliggjør at det er viktig at BMS og batteri samsvarer. Videre gis det konkrete krav til plassering av batterisystemet i egen EI-30 branncelle som en samlet enhet, og ikke som to separate deler da disse ofte kommer i en felles kapsling. Vi tar med dette spørsmålet videre i utviklingen av versjon 2 av veilederen!

Dette er et svært aktuelt spørsmål som vi tar med videre i arbeidet med å utvikle en tilsvarende veileder for brannvesenet.

EX-viften skal dra ut giftige og brennbare gasser fra batterirommet.

Fra veilederen: Ved en termisk hendelse kan et Li-ionbatteri utvikle brennbare gasser som karbonmonoksid/kullos (CO), hydrogen (H2) og metan (CH4). I tillegg vil det også kunne utvikles svært giftige gasser som for eksempel hydrogenfluorid (HF).

Den eksakte sammensetningen av gassen som utvikles er avhengig av
flere faktorer; type Li-ionbatteri, ladegrad og når i forløpet av den termiske hendelsen gassene utvikles.

Vi anbefaler derfor montering av EX-vifte knyttet til batterisystemer i bolig som er knyttet til BMS-en så den starter ved en termisk hendelse.

I arbeidsgruppa har vi flere som følger opp dette. Veilederen anbefaler bruk av egnet slukkemiddel (delvis vermikulittbasert). Dette skal kun benyttes til å komme seg trygt ut av bygget hvis et branntilløp hindrer evakuering. Siden det er spesielt krevende å slukke en Li-ionbrann har ikke dette vært fokus i veilederen. Videre ser vi på mulighetene for å følge opp med en veileder mer rettet mot brannvesen og slukkeprosess. Dette arbeidet er allerede igang.

Fordi de ikke er laget for å stå i temperaturer under 5 grader. Elbiler har egne varmesystemer som trer i kraft når temperaturen nærmer seg grensene.

De fleste batterisystemene tilgjengelig i dag er ikke laget for det norske klimaet. Når markedet i Norge blir mer modent enn det er i dag vil dette absolutt bli mer aktuelt.

I veilederen viser vi til temperaturområdet 10-30 grader som et gjennomsnitt av de installasjonsveiledningen vi har studert. Angitt omgivelsestemperatur vil variere fra produsent til produsent.

I Norge vil dette kravet fra produsentene begrense hvor du kan plassere batterisystemet. Derfor har vi laget en oversikt over mulige plasseringer i veilederen på side 13 og 14.

Det er produsentene som angir hvilket temperaturområde produktet er testet og produsert for. De fleste produsenter/leverandører oppgir temperaturområder innenfor 10-30 grader som normalt driftsområde. De fleste el-biler har egne varme og kjølesystemer til batteriene og er dermed egnet for å stå ute, i motsetning til stasjonære batterier for boliger. Dette vil også variere fra produsent til produsent.

Det er produsentene som angir hvilket temperaturområde produktet er testet og produsert for. De fleste produsenter/leverandører oppgir temperaturområder innenfor 10-30 grader som normalt driftsområde. Dette vil variere fra produsent til produsent.

DiBK vil veilede om at bruk av veilederen vil være en måte å oppfylle funksjonskravene i TEK på.

Ja. Fraktbrev vil blant annet være dokumentasjon på godset og mengden.

Den er i tråd med tilsvarende veiledere i andre land, relevante standarder og installasjonsmanualer. På begrensningen til 15 kWh er vi kanskje litt mer konservative, men dette er basert på at et 15 kWh-batteri kan avgi inntil 120 liter gass.

I noen tilfeller, men siden man oppholder seg mer og sover i boliger blir det litt annerledes. Det er også normalt snakk om Li-ion og ikke bly-syrebatterier ved energilagring i bolig.

150-250 Wh/kg

Dette er omtalt i veilederen på side 19.

I veilederen benytter vi både Ah, V og kWh for å definere størrelsen på et batteri.

Flott å høre! Takk :) Vi ser på mulighetene for å lage en versjon for større anlegg også, men dette er ikke bestemt enda. Vi vil bruke erfaringene fra dette prosjektet til å eventuelt utvide med en veileder nr.2.

Veilederen er frivillig å følge, da den består av anbefalinger. Men ved å følge den sørger du for at du oppfyller minimumskravene til elsikkerhet. Regelverket i dag stiller ikke spesifikke krav til plassering, ventilasjon, varsling og begrensning på kapasitet. Det gjør derimot denne veilederen, som vil fungere som en best practice med en tverrfaglig gruppe bestående av myndigheter (DSB, DiBK), forskningsinstitusjon (FFI), brannvesen (DRBV) og Nelfo som avsendere.

Et fraktbrev iht. ADR-reglementet fra leverandøren.

Ja. Fraktbrev vil blant annet være dokumentasjon på godset og mengden.