Han påpeker at kunnskapen om automasjon allerede er på plass. Det som må til nå er å hente inn enda mer kundeopplevelser.

Han er derfor opptatt av at eiendomsselskaper og driftere er proaktive på vedlikehold. At man har systemer som ser problemer på forskudd, og får løst dette før noe skjer. Til dette trenger vi informasjon og innsikt om tilstanden i bygget.

– Ved hjelp av sensorer kan vi eksempelvis få oversikt over arealbelastning; hvilke dører som brukes mest, luftkvalitet ulike steder i bygget, avvik i forhold til driftsparametere,  osv. I tillegg har vi programvarer og avanserte algoritmer som bruker den ufattelige mengden med informasjon vi kan samle fra bygget til å gjøre analyser og prediksjoner om byggets tilstand, energibehov og eventuelle kommende avvik før de skjer.

Digital strategi

– Byggherren må ha en digital strategi før man begynner å bygge. Nå nærmer de tekniske anleggene seg 50 prosent av investeringene i nybygg. Da er det greit å få mest mulig ut av teknologien, bygget på en strategi som fungerer ved idriftsettelse og mange år fremover, sier Nariman Fakhraee.

Han understreker at de prosentvise investeringene forholder seg noe annerledes når det snakkes om rehabilitering. Der står jo bygget allerede i varierende kvaliteter.

– De ulike moderne systemene som installeres i bygg gjør jobben sin. Men de jobber som oftest i det vi kaller siloer. Vi må få systemene til å snakke sammen. Og dette må byggherrene tenke på i forkant, som en del av den langsiktige strategien.

Nariman Fakhraee opplever ofte at kunder spør: – Hva skal til for å få et smart bygg?

– Smart er når vi får mer ut av dette, at vi kan ta nye beslutninger ved drift. Og at kunden har en helhetlig strategi, på tvers av alle fag.

Tekniske systemer har språk, det som også heter kommunikasjonsprotokoller, som benyttes for å styre og overvåke systemene, påpeker han. Hvis de tekniske systemene ikke har samme språk eller infrastrukturen i bygget ikke kan tolke språket til tekniske systemer, forblir disse i sine egne siloer, og utnyttelsesgraden blir begrenset.

Han vet at de fleste bruker åpne protokoller. Men det er ikke nok. Man må ha en strategi som kan utnytte disse for å samle data, og få verdi ut av det innsamlede datamaterialet. Systemene analyserer dataene for deg, slik at du kan gjøre nødvendig tiltak, oppgradering og ta avgjørelser basert på innsikt og fakta. Eksempelvis om det skal brukes elektrisk kjele, varmepumpe eller batterier, avhengig av energiprofilen og behovet til bygget i et gitt tidspunkt. En annen vurdering kan være om man skal betale 20 000 kroner for å erstatte en defekt varmeventil i energisentralen for å spare energi og dermed kostnader, og samtidig vite hva tilbakebetalingstiden vil være basert på informasjon analysesystemene har samlet om overforbruk av energi grunnet defekt ventil, samt gjeldende energikostnader.

Hva kan et bygg få senere?

Kundens tilleggsspørsmål om smarte bygg er ofte hva kan de legge på senere. Det beste svaret er om de har lagt inn i strategien for det ukjente som kan komme i fremtiden.

– Avhengig av hva man ønsker å oppnå, så må dette formidles til rådgiver som skal velge teknologiplattform. I Schneider Electric har vi vår EcoStruxure arkitektur, som gir mulighet for å vokse teknologisk i takt med behovene.

Digitaliseringen gir uante muligheter. Om det tenkes kun på vedlikehold, så er dette ofte basert på et tidsskjema. Den tradisjonelle vaktmester går rundt etter bestemte tidspunkter og sjekker lys, batterier, ventiler og alt som trenger rutinemessig vedlikehold. Det er kostbare operasjoner. I dag har vi teknologi som samler data, for eksempel hvor store vannmengder går gjennom rørene og ventilene, hvor mye disse belastes, hvor store endringer har det vært over tid og hvilket vedlikehold krever dette? Alt kan overvåkes 24/7, og gi oversikt over avvik og forslag til tiltak. Det samme med komfort i kontorene, hvilke rom skal ha hvilken temperatur  og luftkvalitet gjennom døgnet. Andre faktorer som påvirker brukeropplevelser kan være;  tiltak ved forskjellige værforhold, trafikk, lyd, kantinetjenester osv. Er det avvik et sted, kan dette leses og raskt ordnes. Dette kalles prediktivt vedlikehold, og er fullt mulig, i stedet for reaktivt vedlikehold og  tilfeldige runder i byggene som gir kun et øyeblikksbilde.

Et eiendomsselskap med en større bygningsmasse, eller en kommune med mange bygg, kan sjekke alt fra ett sted, få innsikt, oversikt og lage en arbeidspakke for vedlikehold. Slike data kan også brukes som underlag for fremtidige vedlikeholdsbudsjetter.

Bygg kan lettest bidra til å senke verdens energiutslipp

– Bygg avgir med sitt energibruk 40-50 prosent av den totale klimautslippene i verden. Samtidig er eiendomsbransjen lett å gjøre noe med, fordi det finnes løsninger som passer alle typer bygg, slik som skoler, sykehus, næringsbygg, statlige og kommunale.

Forbruket av energi i bygg vil øke fordi mye nytt vil kobles til bygningenes strømnett, blant annet elbiler. Å bygge ut strømnettet i et land er dyrt. Derimot vil bygg kunne produsere strøm gjennom fornybar energi som solceller, samt å redusere unødvendig forbruk ved hjelp av teknologi. Med denne kombinasjonen kan byggene levere overskuddsenergien og bli netto produsenter av elektrisk energi (prosumer). Dette vil skape fleksibilitet for både eiendomsselskapene og samfunnet rundt.

– Bygg kan bruke batterier som lades når strømmen er billig, og levere til byggets drift på ulike tidspunkter når strømmen er dyrere. Ikke minst når de fleste kommer hjem på ettermiddagen og skal koble elbilen til ladning vil vi oppleve effektbehov i nettet. I slike tilfeller kan solcelle og batteriene i bygg  jobbe som en effektutjevningskilde. Med andre ord ser vi at automasjon og lokal energiproduksjon smelter sammen.

Automasjonsløsningene i dag kan både styre og gi råd, sier han og nevner Schneider Electrics eget EcoStruxure Microgrid Advisor som nettopp er laget for å gi mulighet til robuste og effektive lokale mikrogrid.

Data fra ulike bygg kan gjennom teknologien brukes til å lære systemene den mest optimale driften. Dette krever riktig valg av teknologi og instrumentering.  Når vi beregner at 80 prosent av dagens bygningsmasse vil bestå i mange år fremover, da er dette det største potensialet for alle aktørene i bransjen.

–  Det politiske målet i Norge har i mange år vært å spare 10 TwH i eksisterende bygg. Ikke særlig mye har skjedd her, og målene er fortsatt ikke oppnådd. Med digitaliseringen som skjer nå er det mye enklere å oppnå og dokumentere dette.

– Passiv oppgradering ved å bygge tykkere vegger i henhold til dagens standarder, er greit, men ikke nok. Det største potensialet ligger i bygningsautomatiseringen. Vi kan bare tenke over at produksjon av luft i bygg krever store vifter, og at disse drar mye energi. Ved å fortelle viftene om behovet i de ulike stedene, kan vi kjøre viftene mest mulig energieffektivt samtidig som komforten til brukerne ivaretas. Slike tiltak vil spare mye av energikostnadene, sier han.

5G ikke løsningen, men er tilretteleggeren

– Hva vil 5G-nettet bety for eiendomsbransjen?

– Med økt digitalisering og utstrakt bruk av sensorer, vil behovet for å flytte informasjon og data i sanntid fra byggene øke tilsvarende. 5G teknologi gir ytterligere en mulighet, og terskelen for bruk av sensorer og automatisering av eksisterende bygg blir lavere. Systemer med støtte for 5G er koblet direkte til nettet, uten behov for lokale trådbaserte eller trådløse nettverk nettverk . Dette åpner for at vi kan få 5G-sensorer, i stedet for å sende signaler gjennom flere bokser. Vi vil få sensorer på størrelse som en 20-kroning, og som sender enormt mye informasjon. Men 5G-revolusjonen er ikke avgjørende for byggautomasjon, snarere en tilrettelegger for enda enklere å kunne digitalisere og automatisere byggene. 5G  gjør det lettere, og senker terskelen spesielt i eksisterende bygg. Med sensorer og systemer direkte koblet til nettet via 5G eller tilsvarende løsninger, blir IT-sikkerhet enda viktigere enn før.

Nariman kommer tilbake til strategi igjen, også når det gjelder sikkerhet. Han mener at når det skisseres på et bygg, så må man også tenke IT-sikkerhet inn i den helhetlige strategien.

Sikkerhet handler om personer og persondata. Et bygg skal vite hvor mange mennesker som er inne, men det behøver ikke nødvendigvis å vite hvem som er der. IT sikkerhet må planlegges godt og gjerne samtidig som de tekniske systemene blir planlagt. Det er viktig å kartlegge mulige trusler, svakheter, konsekvenser og nødvendige tiltak. Et annet eksempel rundt sikkerhet er tilgang til kritiske anlegg og systemer når disse blir mer digitale og mer tilkoblet. Dersom kjølesystemet i et datasenter slås av i en time, av personer med onde hensikter, kan det skje store skader. Det er derfor viktig å ha sikkerhetshensyn med i planleggingen av de tekniske systemene fra starten.

–  Vi i Schneider Electric tar sikkerhet på alvor, og gir råd og forslag til løsninger gjennom en egen divisjon med sikkerhetseksperter på IT-sikkerhet. Vi ser behovet i markedet, og at byggebransjen får stadig økt behov for sikkerhets- og IT-kompetanse. Industrien tar sikkerheten ved sine automasjonssystemer på alvorlig, Det må vi også jobbe med i vår næring.

– Bransjen må involvere teknologipartnere tidlig i prosjekter, og her ser vi at byggherrer må ha hjelp, sier Nariman Fakhraee til slutt.

Hør Nariman Fakhraee i Integrapodden her. 

Kilde: ITBAktuelt.no