Skrikende behov for unge automatikere, men får de jobb?

Vigdis Sværen, daglig leder i Integra. Foto: Per Henriksen, ITBAktuelt

Integra har løftet kompetanse høyt opp på agendaen, fordi som Vigdis Sværen, daglig leder sier: - Mange innenfor elektroautomasjon som vi snakker med i vår sfære, peker på at det er stor mangel på arbeidskraft i Norge. Dette rammer også våre fag, spesielt bygningsautomatisering, hvor man skriker etter kompetanse.

Denne artikkelen er først publisert på ITBAktuelt.no 

På Integras årsmøte tidligere i år holdt hun innlegg om nettopp kompetanseheving og hvorfor styret nå har satt dette på agendaen. Målet er å få bygningsautomatisering som eget fagbrev, samt å styrke etter- og videreutdanningstilbudet.

– I Norge bygges det mye, stadig mer teknologi installeres og byggene blir avanserte. Dette stiller krav til kompetanse i byggefasen, idriftsetting, og i drift i hele byggets levetid. Leverandørene leverer avanserte systemer, men blir ikke disse ivaretatt i driften, så mister vi jo hele effekten. Derfor er det behov for spesialkompetanse for å drifte disse systemene.

– Elektrobransjen tar i stor grad ansvar for rekruttering ved å ta inn et stort antall lærlinger hvert år. I automatikerfaget er det vanskeligere for elevene å få lærlingplass og fast jobb når de er ferdig utdannet. Bedriftene peker på at automatikerutdanningen gir for liten spesialisering i bygningsautomatisering. Integra har derfor tatt initiativ til at det etableres et eget fagbrev i bygningsautomatisering.

Vil motivere ungdommen

– Vi ønsker å motivere ungdommen for å få flere til å velge denne fagutdanningen. Men så snakket vi med bedrifter, opplæringskontorer, Nelfo og andre, og det viser seg at elektro, i motsetning til andre byggfag i Norge, har god søkning. Det er attraktivt å bli elektriker, men vi trenger som sagt at flere velger automatisering innenfor elektrofaget, så vi har et potensial.

Integra har gjennomført en kartlegging og hatt dialog med medlemsbedriftene og konklusjonen er at det er behov for et spisset utdanningstilbud i bygningsautomatisering.

– Vi tar nå to grep. For det første har vi sendt en søknad til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) for å få på plass en egen fagutdanning for bygningsautomatisering. Men dette er et langt løp, kanskje det tar noen år å få på plass. Prosessen er at dette skal godkjennes, læreplaner skal på plass osv.

– Det andre løpet vi har satt i gang er kortsiktig gjennom Bransjeprogrammet for elektro og automatisering, fornybar og kraftnæringen Dette er et statsstøttet program for etter- og videreutdanning til folk i arbeidslivet innenfor disse bransjene. Her har vi inngått dialog med Fagskolen Oslo for å få på plass etter- og videreutdanning for alle som ønsker spesialisering innen bygningsautomatisering.

Integra, undervisningssektoren og næringslivet

Hun viser til at det er undervisningsstedene som må søke i bransjeprogrammene og få på plass et utdanningstilbud. Men det stilles krav til kontakt med næringslivet for å kunne vise behovet. På en måte blir dette et 3-parts samarbeid.

– Vi ønsker at Fagskolen Oslo tar en sentral rolle med dette utdanningstilbudet, sier hun.

– Vårt mål er å få på plass noe som kan være varig og forplikter næringen til å rekruttere til denne utdanningen. Men fagskolene må også ta et ansvar og tilegne seg kompetanse, for å kunne være attraktiv tilbyder.

– Bedriftene må også få mer erfaring med lærlinger, ha opplæringsplaner og riktige oppgaver. At mange automatikere sliter med å finne lærlingeplasser kan skyldes at læreplanen er bredere enn det bedriften kan tilby eller har behov for. Bedriftene opplever at læreplanen blir for generell for blant annet å dekke behovet i industrien, men elevene mangler kompetanse i byggautomatisering når de er ferdige.

– Elektrobransjen rekrutterer mange fagarbeidere, og den viktigste etterutdanningstilbyderen til elektrobransjen er fagskolene, i større grad enn høyskolene. Vi har gjennom mange år hatt en god dialog med fagskolene, sier Vigdis Sværen.

Rask teknologiutvikling utfordrer lærerne

– Hvordan er rekrutteringen til lærerstanden?

Til spørsmålet svarer hun at utfordringene for lærerne er den raske teknologiutviklingen. Lærerne skal ha kunnskap om pedagogikken, i tillegg til å følge teknologiutviklingen. I dette samarbeidet med fagskolene ønsker Integra å involvere medlemsbedriftene, sånn at de stiller med lærerkrefter og samarbeider med lærerne.

– Integras oppgave er også å motivere bedriftene til å ta ansvar. Når Integra går til fagskolene og fagutdanningen og ber om at det opprettes utdanningstilbud, så gjør vi det fordi bedriftene har behov for det. Da må de også passe på å bruke de utdanningstilbudene som kommer, ellers så blir de borte igjen.

– Hvordan reagerer bedriftene på Integras utspill og krav?

– Det er ingen av våre medlemsbedrifter på bygningsautomatisering som lener seg tilbake og sier: «- Vi har den kompetansen vi trenger.» De fleste sliter. Det som skjer er at de rapper fagfolk fra hverandre, noe ingen er tjent med, og er absolutt ikke bærekraftig i en bransje som vokser. Vi opplever stor støtte fra styret og bedriftene på disse initiativene.