Statsbudsjettet 2024: For lite, for sent

    Nyhet, Politisk sak, Energi og klima, Energieffektivisering, Solstrøm, Arbeidsliv, Seriøsitet, IKT/Ekom, Statsbudsjettet

    Publisert

    - Nok en gang velger regjeringen å lukke øynene for det enorme potensialet for konfliktfri energi som kan hentes fra energieffektivisering og lokal solkraftproduksjon, sier Tore Strandskog i Nelfo.

    Regjeringens forslag til statsbudsjett mangler en tydelig ambisjon for å ta ut potensialet ENØK og solkraft har for at vi skal greie å gjennomføre det grønne skiftet. I budsjettforslaget handler regjeringen på tvers av anbefalingene til Det internasjonale Energibyrået, EU, Energikommisjonen, miljøbevegelsen, forbrukerorganisasjonene, samt et samlet arbeidsliv bestående av LO og NHO og deres tilhørende landsforeninger og fagforbund.

    - De forslagene som kommer i budsjettet er ikke kraftfulle nok om vi virkelig ønsker å unngå et kraftunderskudd. Nå må vi sette vår lit til at SV klarer å flytte regjeringen i riktig retning i de kommende budsjettforhandlingene, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo.

    Dette foreslår regjeringen:
    • Regjeringen forslår å øke satsningen på energieffektivisering og energiomlegging gjennom Enova med 180 millioner.
    • Tilskuddsordningen for energitiltak i kommunale bygg på 300 millioner videreføres.
    • I tillegg foreslår regjeringen at bevilgningene til NVE, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken økes med til sammen 15 millioner kroner for å styrke arbeidet med energieffektivisering.
    • Regjeringa foreslår for øvrig å øke bevilgningene til energimyndighetene med 140 millioner kroner, noe som vil kunne gi opp mot 80 nye stillinger.

    - Det er bra at forvaltningen styrkes. Vi mener NVE må tillegges flere oppgaver som nasjonal enøk-koordinator, og det haster med å få en ny revisjon av de snart sju år gamle energikravene i byggteknisk forskrift. Nå kommer endelig bevilgningen som gjør dette mulig.

    Samtidig er Strandskog skuffet over ambisjonsnivået som regjeringen har lagt seg på når det gjelder støtte til energieffektivisering og smarte energiløsninger i husholdninger og yrkesbygg.

    - Bevilgningen på 180 millioner riktignok et skritt i riktig retning, men gitt alvoret i energisituasjonen er dette for småpenger å regne, fortviler Strandskog.

    At regjeringa vil øke bevilgningene til energimyndighetene med 140 millioner kroner, noe som vil kunne gi opp mot 80 nye stillinger, blir positivt mottatt av elektronæringen.

    - Endelig øker vi kapasiteten hos de som behandler konsesjonssøknader for nye nettinvesteringer og fornybar kraftproduksjon. Vi har sju år på å skaffe til veie nær 60 TWh elektrisitet til klimatiltak og grønn omstilling i Norge, og da er det  viktig at vi fjerner den flaskehalsen som saksbehandlingen i dag representerer.

     

    Bør fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften

    - Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften burde vært fjernet i sin helhet. Den er skadelig for omstillingen av næringslivet og bør raskt fjernes, sier Strandskog.

    Regjeringen starter utfasing av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften ved å heve innslagspunktet fra 750 000 til 850 000 kroner.

    Bør prioritere brebånd til alle

    Regjeringen foreslår 1,6 milliarder kroner til digitaliseringstiltak i 2024, bla. ved å bevilge 400 millioner kroner til å støtte utbygging av bredbånd. Selv om 9 av 10 husholdninger, og mer enn 8 av 10 bedrifter, nå har tilgang til bredbånd med gigabithastigheter, er det store forskjeller mellom by og land.

    - For å sikre utbyggingen til alle, der de bor og arbeider, har Nelfo og NHO beregnet at tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet må økes til én milliard kroner per år, sier Strandskog.

    Styrker beredskapen

    Regjeringen foreslår også å bevilge 188 millioner kroner til ekomsikkerhet og beredskap. Nelfo og NHO har bedt om 230 millioner kroner, samme nivå som i 2020.

    - Det er viktige midler for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene, både på grunn av mer ekstremvær, et endret trusselbilde og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon.

    Andre saker fra regjeringens forslag til statsbudsjett:
    • Regjeringen foreslår å holde utbytteskatten og selskapsskatten uendret.
    • I formuesskatten reduseres verdsettingen av næringseiendommer utenfor storbyene, slik at verdiene blir mer i tråd med markedsverdier.
    • Høyprisbidraget på vannkraft og vindkraft, som ble innført i budsjettet for 2023, avvikles fra og med 1. oktober 2023.
    • Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 1. januar 2024, med en effektiv sats på 35 prosent. Minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene.
    • Regjeringen har skjerpet kravene for offentlige innkjøp. Fra 1. januar skal klima- og miljøhensyn som hovedregel vektes med minimum tretti prosent.
    • Regjeringen foreslår å bruke 10 millioner kroner til å heve kompetansen hos innkjøperne.
    • Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til teknologiutvikling i samferdselssektoren.
    • Regjeringa foreslår 150 millioner kroner til en ny helseteknologiordning og 100 millioner kroner til digital samhandling i helsesektoren.