Vi deltar på mange arenaer for å videreutvikle og forbedre de elektrofaglige utdanningene. Vårt mål er at de som går ut av skoleløpet skal dekke bedriftens behov til kvalifisert arbeidskraft.
Y2020
Nelfo er med i NHO-prosjektet Y2020, som arbeider politisk for å få et større timetall og interesse for de praktiske fagene i grunnskolen.
De siste årene har både timetallet og lærernes kompetanse i de praktiske fagene avtatt. Tiden man bruker på disse fagene i grunnskolen har falt fra ca. 20 % til rundt 11 % av skoletimene. En konsekvens er svake praktiske ferdigheter ved inngangen til videregående skole.
Elektrofagene følger hovedmodellen med to år i skole og to og et halvt år i lære.
For å bli elektrofagarbeider må man fullføre den elektrofaglige linjen på videregående. Skoleløpet består av to år i skole, før man har to og et halvt år som lærling ute i en bedrift. Det første året på elektrofag, Vg1, er likt for alle, men fra andre året, Vg2, kan man spesialisere seg innen fag som automatisering, elenergi, data og elektronikk, kulde- og varmepumpeteknikk eller flyfag.
Etter to år i skole skal elevene på yrkesfag normalt utplasseres i en bedrift, og jobbe som lærling i to og et halvt år før de kan ta fagbrevet. Dette krever at bedriftene påtar seg ansvaret som lærebedrift.
Alternativene til en lærlingeplass er et tilrettelagt tredje år i skole. Disse elevene går glipp av erfaring fra arbeidslivet, og det blir vanskeligere å få fast jobb.
Bachelor- og mastergrader er i hovedsak det høyeste utdanningsnivået i elektrobransjen. Nelfo er opptatt av å utvikle Y-veien og Yrkesfaglærerutdanningen som begge gir bachelor grad, men hvor opptakskrav er fagbrev. Y-veien er ingeniørutdanning tilrettelagt for studenter med yrkesfaglig bakgrunn, mens Yrkesfaglærerutdanningen utdanner lærere for videregående skole yrkesfaglig retning.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
