Vi deltar på mange arenaer for å videreutvikle og forbedre de elektrofaglige utdanningene. Vårt mål er at de som går ut av skoleløpet skal dekke bedriftens behov til kvalifisert arbeidskraft.
Y2020
Nelfo er med i NHO-prosjektet Y2020, som arbeider politisk for å få et større timetall og interesse for de praktiske fagene i grunnskolen.
De siste årene har både timetallet og lærernes kompetanse i de praktiske fagene avtatt. Tiden man bruker på disse fagene i grunnskolen har falt fra ca. 20 % til rundt 11 % av skoletimene. En konsekvens er svake praktiske ferdigheter ved inngangen til videregående skole.
Elektrofagene følger hovedmodellen med to år i skole og to og et halvt år i lære.
For å bli elektrofagarbeider må man fullføre den elektrofaglige linjen på videregående. Skoleløpet består av to år i skole, før man har to og et halvt år som lærling ute i en bedrift. Det første året på elektrofag, Vg1, er likt for alle, men fra andre året, Vg2, kan man spesialisere seg innen fag som automatisering, elenergi, data og elektronikk, kulde- og varmepumpeteknikk eller flyfag.
Etter to år i skole skal elevene på yrkesfag normalt utplasseres i en bedrift, og jobbe som lærling i to og et halvt år før de kan ta fagbrevet. Dette krever at bedriftene påtar seg ansvaret som lærebedrift.
Alternativene til en lærlingeplass er et tilrettelagt tredje år i skole. Disse elevene går glipp av erfaring fra arbeidslivet, og det blir vanskeligere å få fast jobb.
Bachelor- og mastergrader er i hovedsak det høyeste utdanningsnivået i elektrobransjen. Nelfo er opptatt av å utvikle Y-veien og Yrkesfaglærerutdanningen som begge gir bachelor grad, men hvor opptakskrav er fagbrev. Y-veien er ingeniørutdanning tilrettelagt for studenter med yrkesfaglig bakgrunn, mens Yrkesfaglærerutdanningen utdanner lærere for videregående skole yrkesfaglig retning.
Hva er elektroinstallatørprøven, hvordan bestå prøven og hvilket ansvar har du som faglig ansvarlig i virksomheten?
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?