Forskjell på teoretisk og lønnsomt solkraftpotensiale

Det som er vist i denne rapporten er et teoretisk potensial for solkraft på bygninger. Gråarealer og ubygde områder går ikke inn i denne statistikken. Lønnsomheten til solcelleinstallasjoner er ikke vist i dette kartet. Fluktuerende kroneverdi og varierende priser på materialer kan gjøre utslag på lønnsomheten. Strømprisen har størst innflytelse på lønnsomheten til et solcelleanlegg.

 

Avgrensninger og antakelser

Det er gjort en rekke avgrensninger og antakelser når potensialet er regnet ut. Simuleringsverktøyet PVsyst er benyttet. For hver lokasjon er det innhentet klimadata fra databasen Meteonorm 8.0 som tjener som grunnlag for simuleringene. Simuleringer og utregninger er gjort av Multiconsult.

 

Takhelning og orientering

• Småhus (enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig, garasje etc.) antas å ha skråtak med 25 graders helning i gjennomsnitt.
• For boligblokker antas 50 % med skråtak og 50 % med flatt tak.
• Næringsbygg antas å ha flatt tak.
• Samlet areal for skråtak fordeler seg likt på hver av himmelretningene (gjennomsnitt).

 

Takutnyttelse

• Skråtak mot nord utnyttes ikke til solceller.
• Det antas at 30 % av skråtak ikke kan utnyttes grunnet pipe, luftekanaler/hetter, takstige, snøfangere og små/ukurante takflater (valmet tak etc).
• For flatt tak antas 50 % til østvendte og 50 % til vestvendte solceller montert i 10 graders vinkel.
• For flatt tak antas det at 25 % ikke kan utnyttes grunnet avstander til gesims, luftekanaler/hetter, takvinduer, samt tekniske installasjoner som ventilasjonsanlegg, evt. tørrkjølere mm, bortsett fra for industri/lager/ekspedisjonsbygning/hangar hvor det antas at kun 10 % ikke kan utnyttes.
• Det er ikke tatt høyde for eventuelle begrensninger i takenes bæreevne når potensialet er estimert. Begrensning i bæreevne vil kunne redusere mulig utnyttelsesgrad, men potensialet kan likevel realiseres dersom det benyttes solceller med snøsmeltefunksjon slik at taket kan ryddes (smeltes) mer eller mindre automatisk.

 

Veggareal

• Samlet veggareal fordeler seg likt på hver av himmelretningene (gjennomsnitt).
• Veggareal mot nord utnyttes ikke til solceller.
• Veggareal på småhus utnyttes ikke til solceller.
• For boligblokker antas det at 50 % av veggarealet ikke kan utnyttes grunnet balkonger, omrammeringer vinduer, solskjermingsløsninger, evt. små/ukurante arealer.
• For de fleste næringsbygg antas det at 20 % av veggarealet ikke kan utnyttes grunnet omrammeringer av vinduer, solskjermingsløsninger, firmalogoer/reklame, tekniske installasjoner eller små/ukurante arealer.
• For industri/lager/ekspedisjonsbygning/hangar antas det at kun 10 % ikke kan utnyttes.
• Det er ikke tatt høyde for eventuelle begrensninger i veggenes bæreevne når potensialet er estimert. Begrensning i bæreevne vil kunne redusere mulig utnyttelsesgrad.

 

Tabell 1: Utvalgte helninger for solcelleanlegg på vegger, flate tak og skråtak

	Helning (grader)
Sørvendt fasade	90
Østvendt fasade	90
Vestvendt fasade	90
Flatt tak	10
Skråtak mot sør	25
Skråtak mot øst	25
Skråtak mot vest	25

 

Tabell 2: Albedo/refleksjon brukt i PVsyst-simuleringene i henhold til Multiconsults beste praksis

Måned	NO1 Oslo	NO2 Bortelid	NO3 Trondheim	NO4 Narvik	NO5 Bergen
Januar	0,8	0,8	0,8	0,8	0,8
Februar	0,8	0,8	0,8	0,8	0,8
Mars	0,7	0,6	0,8	0,8	0,7
April	0,4	0,3	0,5	0,5	0,4
Mai	0,2	0,2	0,2	0,2	0,2
Juni	0,2	0,2	0,2	0,2	0,2
Juli	0,2	0,2	0,2	0,2	0,2
August	0,2	0,2	0,2	0,2	0,2
September	0,2	0,2	0,2	0,2	0,2
Oktober	0,2	0,2	0,2	0,2	0,2
November	0,2	0,2	0,2	0,2	0,2
Desember	0,6	0,5	0,7	0,7	0,6

 

Tabell 3: Tap grunnet skitt/snø brukt i simuleringene i henhold til NS3031-2016 angitt i prosent. 3 prosent for fasade.

Måned	NO1 Oslo		NO2 Bortelid		NO3 Trondheim		NO4 Narvik		NO5 Bergen
Helning	10˚	25˚	10˚	25˚	10˚	25˚	10˚	25˚	10˚	25˚
Januar	60	20	45	30	60	20	75	25	15	5
Februar	75	25	75	50	75	25	75	25	30	10
Mars	60	20	45	30	45	15	75	25	15	5
April	2	2	2	2	8	3	75	25	2	2
Mai	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2
Juni	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2
Juli	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2
August	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2
September	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2
Oktober	2	2	2	2	2	2	30	10	2	2
November	15	5	2	2	15	5	45	15	2	2
Desember	45	15	38	25	53	18	60	20	23	8

 

Tabell 4: Årlig energiproduksjon per prisområdet for vegger og tak med utvalgte helninger og orienteringer

	NO1 Oslo [kWh/m^2]	NO2 Bortelid [kWh/m^2]	NO3 Trondheim [kWh/m^2]	NO4 Narvik [kWh/m^2]	NO5 Bergen [kWh/m^2]
Sørvendt fasade	169	177	162	158	123
Østvendt fasade	125	130	115	117	95
Vestvendt fasade	126	131	115	117	129
Flatt tak	150	159	140	108	129
Skråtak mot sør	195	200	185	159	153
Skråtak mot øst	158	161	147	127	128
Skråtak mot vest	157	162	147	126	129

 

Tabell 5: Spesifikk ytelse per prisområde for vegger og tak med utvalgte helninger og orienteringer

	NO1 Oslo [kWh/kWp]	NO2 Bortelid [kWh/kWp]	NO3 Trondheim [kWh/kWp]	NO4 Narvik [kWh/kWp]	NO5 Bergen [kWh/kWp]
Sørvendt fasade	836	873	799	780	608
Østvendt fasade	619	640	569	579	471
Vestvendt fasade	621	648	568	577	478
Flatt tak	742	787	691	533	635
Skråtak mot sør	965	990	915	784	761
Skråtak mot øst	779	797	727	629	634
Skråtak mot vest	777	800	724	621	637